16 Pieces for organ

2002

Nils Henrik Asheim, organ, composition

The results are frequently stunning on 16 pieces for organ. Asheim demonstrates an intimate knowledge of organ keyboard technique and the instruments unique air-pushing mechanics in these improvisations. More often than not, however, his main building blocks are textures instead of motives or figures. Still, his pieces always have a centre of gravity that belies a deep background in composition. Bill Shoemaker, The Wire, June 2005

Playing very quietly or between register settings, Asheim unleashes music many would mistake for electronics if it weren't for the wide acoustics of the cathedral...The organist also delivers some strong "standard" improvisations, pairing virtuosity with a good sense of space. Each piece sounds written to an extent, since the settings are always precise and a small number of ideas neatly developed. A good occasion for improv heads to reiscover the instrument. François Couture, All-Music Guide

Jeg våger å kalle improvisasjonslabelen SOFAs syvende utgivelse for en liten instrumental revolusjon...en svært imponerende innspilling som fremfor alt hele tiden overrasker klanglig. Den burde inspirere både den lyttende, den spillende og den komponerende del av befolkningen til å omgås orgler på en ny måte. Hild Borchgrevink, ballade.no

Ut av dette kommer relativt korte stykker, sprutende av lyder man knapt ante bodde i instrumentet, kombinert på elegante og frekke måter. Sjelden er friimprovisert musikk så klar, konsis og tiltalende som her, uten at den lekende og lyttende grunnstemningen blir borte. Astrid Kvalbein, VG

Organisten må ha kvittet seg med standardiserte oppfatninger om hva et slikt instrument er vant til av behandling. Han nærer seg iallfall orgelet med en følsom sluggers sammensatte handlemåte. Dette er en reise fra salmens slutt og ut i det ukjente. Arild R.Andersen, Aftenposten

...Asheim har i likhet med Messiaen evnen til å kombinere det livsbejaende med det hemmelighetsfulle og transcendentale. Klanglige utbrudd av nærmest voldelig fysisk karakter veksler med lavmælte partier, og man undrer seg over hvordan alle disse lydene kan komme ut av et orgel. Asheim gjenskaper orgelet i sitt bilde, til et nytt og uhørt instrument, og vi hører instrumentet i ferd med å utforske sin egen anatomi... Man kan heller ikke unngå å legge merke til det fine kompositoriske grepet på denne platen. Både storformen på de 48 minuttene som helhet og indre struktur i de enkelte stykken avslører at Asheim ikke la fra seg komponisthatten i våpenrommet. Eivind Buene, Morgenbladet

...fascinerende full av små og store overraskelser, og med katedralmektigheten som vital medspiller. I all sin fragmenterte velde byr musikken i sannhet på annerledes muikalsk kost, men enkelte ganger er veien til Bach ikke så lang som førsteinntryket gir inntrykk av. Terje Mosnes, Dagbladet

Voldsomt og kontrollert, uten at det er voldsomheten som kontrolleres, men tvertimot utgjør en flytende ramme for denne platen. 16 pieces for Organ er en ytterst delikat manifestasjon av klassisk improvisering i en kontekst hvor det er svært lett å kroke seg bort. Sindre Andersen, Mute

Etiketten SOFA...har fått Asheim til å spille innen total løsrivelsesprosess med det nye orgelet i Oslo Domkirke, hele kirkerommet og like gjerne støy fra trafikken utenfor. Jon Arnesen, Farojournalen.

The organ is a machine built up of three main elements: air, mechanics, and pipes. All these are present in the sound of the instrument. The fourth element is: space.

As a classically trained musician/composer entering the field of free improvisation, I wanted to approach the organ with as few pre-conceived decisions as possible - with only a minimum of basic characters in mind. Listening, more than reflecting.

Does this procedure create new attitudes to musical time and form? Is it possible to let go of the control, to periodically switch off one's feeling of responsability and consequence, so that the results of the performer's actions return to him as if it were the opposing player's move, requiring a new response?

The recording aims to render the sound of the organ in a «live» way, a mix between the position of the listener in the hall and the position of the performer on the bench. Mechanical noises (as well as Oslo's traffic) become integrated in the musical flow.

Nils Henrik Asheim, February 2002

SOFA Music (SOFA507)