New works in Stavanger, aug 11-17

Three premieres at the International Chamber Music Festival in Stavanger: BEATS, BRIDGES, RUPTURES AND GAMES / CROSSING GRIEG / THE BLOOM IS NOT A BLOOM. I’ve written some words on the music here.

[norsk versjon lenger nede]

11/08 BEATS, BRIDGES, RUPTURES AND GAMES
for percussion and organ
with: Hans-Kristian Kjos Sørensen, percussion, Nils Henrik Asheim, organ

Organ and percussion imply a great deal of physical material. Brutal reality and raw beauty. An combination of instruments offering uncommonly powerful resources to the composer. In this piece, some wood drums are used, but the majority of instruments are of metal, meant to create a brilliant, shimmering sound together with the organ. It should all melt together into a fine, golden lava mass.

This music can be seen as a picture, in a perspective with several layers moving behind each other: sharp edges in the foreground, calm embroidering loops in the middle ground and frozen, slowly shifting sound colours in the background. Last, a very, very slow melody working its way through the other layers.

The layers exist simultaneously, shifting in focus, combining in new constellations and transitions. This is the method of composition I have followed in recent years, and the result has been characterized as ”a network of connections”. That is how I conceive it as the composer, but if the listener hears it in another way that is of course equally interesting, or even more so.

——-

15/08 CROSSING GRIEG
with: Håkon Asheim Hardanger fiddle + Nils Henrik Asheim piano

Grieg kept very close to the original when he wrote his Peasant Dances opus 72. The pianist’s right hand exactly copies the Hardanger fiddle melody, the left hand adds a bass and some chords. The way in which he harmonizes the melody by lasting modal drones, allowing for the shifting play of dissonances, was ground-breaking at that time, and later adapters of folk music have largely adopted the same method.

Nevertheless, something happens when the music is transferred to the piano, to the extent that the fiddlers hardly recognize their own music. Although Grieg’s Peasant Dances are a masterwork in their own right, something is lost in the process: rhythms are flattened out, melodies stiffen, the style becomes more percussive.

Nowadays it has become quite common to play the Grieg dances alternately with the Hardanger fiddle tunes. It is possible to take things a step further? Can the Hardanger fiddle float on Grieg’s chords and Grieg’s music bend to the rhythm of the fiddle? If this is a taboo area, then it is challenged in the project ”Crossing Grieg”. Here the versions partly spill over into each other and partly they are decomposed into fragments and objects for improvisation – in a search for the most expressive elements in both music genres.

The brothers Håkon and Nils Henrik Asheim began working together on this some years ago, but the result is only now being performed in public for the first time. In this concert we present an initial version, which we aim eventually to expand into an entire concert. Grieg’s Peasant Dances come from folk music and here they are brought a step closer to folk music again. In respect for Grieg we wish to suggest a possible new reading of the work, crossed with its source.

The dances used are: Wedding March after Myllarguten, Jon Vestafæ’s springdans, Knut Luråsen’s halling, Røtnam’s Knut from Hallingdal, Tusse Wedding at Vossevangen.

——-

17/08 THE BLOOM IS NOT A BLOOM
with: The Hilliard Ensemble

The Chinese poet Bai Juyi (772-846) wrote the poem ”The bloom is not a bloom”. When I read this, my thoughts turn at once to the dew at night, vanishing in the morning. But I am captivated by something impossible about the text, something that refuses to materialize and to be grasped rationally.

The poem is written in very simple words, relating to nature, but as elsewhere in Chinese poetry there are layers of meaning behind them. A Chinese friend of mine says that the Chinese interpret the poem like this: the beautiful cannot stay for ever and the best will not last. Anyway, the poem is about dreams and beauty and the moment when the beautiful is present.

The bloom is not a bloom, the mist not mist,
At midnight she comes, and goes again at dawn.
She comes like a spring dream- how long will she stay?
She goes like morning cloud, without a trace.

This piece was composed specially for the Hilliard Ensemble and with a thought to an acoustic with a long reverberation, as in a great church or in the beer halls in Tou Scene where it will be premiered. The music is lyrical and moves often on the edge of silence. The words are in English but sounds from the Chinese text are also used as the basis for some of the sound colours.

The same concert will feature ELLEN FULLMAN and her LONG STRING INSTRUMENT. I will do a collaboration with her, together with Hans-Kristian Kjos Sørensen and Øystein Birkeland.

—–

In addition, the following works of mine will be played:

12/08 Broken Line (2003)
Oslo String Quartet

Sanctus (1999)
The Norwegian Soloists’ Choir, cond. Grete Pedersen

13/08 Navigo (1999)
Ingerine Dahl, violin + Øystein Birkeland, cello

15/08 Griegs akkord (1993/2007) for 12 brass + harp
SSO Samtid / Peter Szilvay, conductor

Nils Henrik Asheim

———————– N O R S K : ————————

11/08 BEATS, BRIDGES, RUPTURES AND GAMES
for slagverk og orgel
med: Hans-Kristian Kjos Sørensen, slagverk, Nils Henrik Asheim, orgel

Det er mye fysisk materiale som er tilgjengelig i orgel og slagverk. Brutal virkelighet og rå skjønnhet. Som instrumentkombinasjon er det sjeldent kraftige saker man har til rådighet. I dette stykket benyttes noen tre-trommer, men ellers består slagverket mest av metall-instrumenter, for å skape en skinnende, skingrende klang sammen med orgelet. Det skal smelte sammen til en fin, gyllen lava-masse.

Denne musikken kan man gjerne betrakte som et bilde, i et perspektiv med flere bevegelige lag bakom hverandre: Kantete signaler i forgrunnen, rolig broderende sløyfer i mellomgrunnen, og frosne, fargeskiftende klanger i bakgrunnen. I tillegg, en ur-langsom melodi som skjærer seg gjennom de øvrige lagene.

Lagene eksisterer samtidig, de veksler på å være i fokus, og det oppstår stadig nye sammenstillinger og overganger. Jeg har komponert etter en slik metode de siste årene, og resultatet er blitt karakterisert som ”et nettverk av forbindelser”. Slik ser det ut i mitt hode som komponist, men om lytteren hører på en annen måte er det selvfølgelig like interessant, eller kanskje enda mer.

15/08 CROSSING GRIEG
med: Håkon Asheim hardingfele + Nils Henrik Asheim piano

Grieg la seg svært nær opp til originalen når han skrev sine Slåtter opus 72. Pianistens høyre hånd kopierer nøyaktig hardingfeleslåtten, venstre hånd legger til en bass og noen akkordtoner. Måten han harmoniserer melodien, ofte med lange akkordflater, var banebrytende den gang, og seinere tiders folketone-bearbeidere har i stor grad brukt den samme metoden.

Noe skjer likevel ved denne overføringen til piano, nok til at spellemennene knapt gjenkjenner deres egen musikk. Selv om Griegs slåtter er et mesterverk i sin egen rett, taper man noe på veien: Rytmen blir flatet ut, melodien stivere, stilen mer perkussiv.

Nå til dags er det blitt ganske vanlig å spille Grieg-slåttene vekselvis med hardingfeleslåttene. Går det an å ta det ett skritt lenger? Kan hardingfela flyte på Griegs akkorder, og Griegs musikk føye seg etter hardingfelas rytme? Hvis dette er et tabu-område, så blir det utfordret i prosjektet ”Crossing Grieg”. Her spilles versjonene delvis over hverandre, delvis blir de dekomponert til fragmenter og gjenstand for improvisasjon. På jakt etter det mest uttrykksfulle i begge musikksjangere.

Brødrene Håkon og Nils Henrik Asheim startet dette samarbeidet for en god del år siden, men det framføres offentlig for første gang nå. På denne konserten presenterer vi en første versjon, som på sikt skal utvides til en hel konsert. Griegs slåtter kommer fra folkemusikken, og her blir de brakt et skritt nærmere folkemusikken igjen. I respekt for Grieg har vi lyst til å foreslå en ny, mulig lesning av verket, krysset med verkets kilde.

Slåttene som blir brukt, er: Bruremarsj etter Myllarguten, Jon Vestafæs springar, Knut Luråsens halling, Røtnams Knut, Tussebrurefæra på Vossevangen.

17/08 THE BLOOM IS NOT A BLOOM
med: The Hilliard Ensemble

Den kinesiske dikteren Bai Juyi (772-846) skrev diktet ”blomsten er ikke en blomst”. Når jeg leser det, tenker jeg raskt på dugg om natta, som er borte om morgenen. Men jeg fengsles av noe umulig ved teksten, noe som nekter å feste seg og la seg gripe med forstanden.

Diktet er skrevet med svært enkle ord, knyttet til naturen, men som ellers i kinesisk poesi ligger det flere lag av erkjennelse bakom. En kinesisk venn av meg sier at kineserne tolker diktet slik: det vakre ikke kan bestå til evig tid, og det beste vil ikke bare fortsette å vare. Uansett handler diktet om drømmene og det vakre, og om øyeblikket når det vakre er tilstede.

The bloom is not a bloom, the mist not mist,
At midnight she comes, and goes again at dawn.
She comes like a spring dream- how long will she stay?
She goes like morning cloud, without a trace.

Stykket er skrevet spesielt for The Hilliard Ensemble og med tanke på en akustikk med lang etterklangstid, som i en stor kirke eller i ølhallene på Tou Scene der det skal uroppføres. Musikken er lyrisk, og beveger seg ofte på grensen av stillheten. Språket er engelsk, men lyder fra den kinesiske teksten er også benyttet som utgangspunkt for noen klangfarger.

Nils Henrik Asheim